Fabuleringer fra en trøtt fredskorpser

Hvor stor er verden for deg?

Har jeg nevnt at geografi ikke er Dysselsdorpere's sterkeste side.. Det er vanskelig og begripe seg på avstander virker det som, og alt utenfor Afrika blir bare omtalt som "overseas". På en måte som når vi sier utenlandsk..

"Oh, you are from overseas!" -når jeg sier at jeg er norsk, ikke forstår afrikaans, eller at jeg ikke er sør-afrikansk. "Where is Norway? Is it in Germany?" -Dysselsdorp har (som navnet kanskje gir en pekepinn mot) en ganske sterk forbindelse med Tyskland.

Satt igår natt og fulgte valget gjennom RRs eksemplariske kommentering og tenkte, når man kan høre norsk radio i en øde sør-afrikansk landsby, få oppdateringer hvert minutt hvordan fordeling av mandater ligger an, sende bursdagshilsener på facen hver dag, se været hjemme, se huset mitt på google earth; det er ikke helt det samme å være "oppdagelsesreisende" eller afrikafarer som det en gang var!

Nå skal det sies at jeg har blitt plassert i et ganske oppdatert og travelt samfunn, med (relativt) godt fungerende infrastruktur og arenaer som rugby og fotballstadion, multisportsfasilitet, community hall, bibliotek, postkontor++. Hvorfor jeg har blitt så utskjemt gidder jeg ikke spekulere mer i.

Men har altså greit med fasiliteter og muligheter til å kommunisere med utenomverden og føler meg ikke så veldig "isolert", kan ihvertfall gjøre noe med det når den følelsen sniker seg innpå. Strømmen har gått en gang siden jeg kom hit, men merket ikke så mye til det for det var dagen jeg kom veldig sent hjem fra turen til Port Elizabeth.

Har en super familie også, må nevnes.

Nå må du ikke tro at alt er gull og grønne skoger. Det er selvfølgelig en grunn til at jeg er her, og ser mer og mer sider av Dysselsdorp hver dag som gjør meg trist. Det er utrolig mye alkoholisme. Stoffmisbruk. Fattigdom og desperasjon. På skolene selger lærerne snacks og godteri til ungene for å tjene en slant. Fotballlag vil kun delta i turneringer viss man spiller om penger. Hærverk og kriminalitet, voldtekter, vold i hjemmet, og drap. Gangstere som sitter i rullestoler, og fortsatt er gangstere, kanskje enda hardere enn før. Hva skal man si, hvor skal man prøve å hjelpe, hvem ? Hva kan en 20 (snaart 21) åring fra Orre gjøre oppi alt dette?

På skolene har arbeidet gått ganske greit til nå, har møtt mye godvilje og endel likegyldighet, som provoserer, men er bedre enn motstand. Det er en del lærere her som kommer utenifra, og som er velutdannede og resurssterke. Og noen ildsjeler fra Dysselsdorp. I tillegg har hver skole en sports-assistent fra "sport & recreation" som jeg samarbeider med og som hjelper meg. Det er allerede en del organisasjoner inne og jobber på skolene som dere skjønner, og føler meg av og til litt "på toppen av alt det andre kommer hun også!"

Har som sagt fått et ganske bra inntrykk til nå, men er ikke helt stuevarm og vil nok merke ting jeg kan prøve å ta tak i etterhvert som jegblir bedre kjent. Neste mandag skal jeg ha et evaluering- og planleggingsmøte med alle skolene, og jeg er kjempespent på hvor mange som vil dukke opp. Skal gå rundt å pushe på og få bekreftelser i morgen før jeg drar til PE torsdag, for å kjenne litt havbrus og feire litt bursdag til helgen =)

Har funnet ut at i påvente av mer konkrete arbeidsoppgaver og prosjekter som er i planleggingsfasen (mye i hodet mitt), støtter jeg Dysselsdorp og lærer kulturen og kjenne ved å delta på alle slags mulige arrangementer jeg kommer over, de fleste er av "fundraising"-sorten. Enten det er å hjelpe Cup of heroes laget, kirketing, og i det siste har skolene her vært veldig travle med å arrangere ulike tilstelninger, bl. a. en heidundrende skoleforestilling fra 19-22 om kvelden i community-hallen her, hvor det sikkert var 500 mennesker samlet. Fullpakket, klamt og festlig til et visst punkt.

Missekåringer er et utbredt fenomen her nede. Hver skole har sin egen missekåring, kirkene (og dem er det en en god håndfull av), sportsklubbene og discoen har missekåringer. Første gangen ble jeg litt paff da jeg så en 4-5 åring komme spankulerende ut på golvet, stashet og sminket og poset somom hun aldri hadde gjort annet. Får assosiasjoner til onsdagskveldprogrammer på Tv-Norge om spinnvlle amerikanske missemødre. I og med at jeg hadde med meg kamera for anledningen, ble jeg spurt av flere håpefulle mødre om jeg ikke kunne ta bilde av datteren deres og gi det til henne, så hun kunne få henne inn på modellskole etc... Måtte desverre skuffe dem alle, og sa at jeg måtte på et viktig møte øyeblikk.

Prøvte å snakke litt med en av lærerne og fortelle at i Norge er ikke dette md missekåring av barn så vanlig, og mor nok ikke hadde oppmuntret meg til å stille som modell som 5-6 åring. "Why not? Is it the religion? "Æhh.. " "Yes". Gadd ikke gå dypere inn i det akkurat der og da. Alt kan forklares med religion.. Digresjon: Har forøvrig ikke vært så ivrig kirkegjenger i det siste, fikk litt i overant etter nok en 3-4 timer lang gudstjeneste på et språk jeg ikke fatter.

Jeg spurte om de ikke ble lei av å se de samme jentene og opplegget om og om igjen? Men det er nå sånn at jentene bytter litt på det tror jeg, og at de går kun til den missekåringen de har et forhold til, ellers hadde det jo blitt litt dyrt. Jeg betalte 10Rand for å komme inn på "Miss St. Konrad" - missekåringen til den katolske skolen som brødrene mine går på. Da jeg kom inn i lokalet måtte jeg nesten ta en dyp pust, var nesten som å bli teleportert hjem til et meget kjent og kjært samfunnshus...

.

Juniormissene - seniorene kom etter at jeg gikk - gotta run!

Er jo søte og da!

Hadde leid inn dommere fra Oudtshoorn og - vi leker ikke Frøken St. Konrad!

Hvor har vi sett dette før? Minnene strømmer på fra utallige haustfester, skoleavslutninger, årsfester, orre-messå, konfirmasjon.. Har tilbrakt endel mange timer på Orre Samfunnshus innser jeg.

Stooor klem fra Line