greyhound

Sitter på Greyhoundbuss på veg hjem til Oudtshoorn og Dysselsdorp, vært på reisefot i en og en halv uke nå. Først Cup of Heroes i Joburg, så en 3-4 dager med ferie og turistliv rundt Joburg og Pretoria sammen med Jeanette fra Sverige og Leonie fra Nederland.
Har blant annet besøkt og overnattet i Soweto, vært på apartheid-museumet i Joburg som var veldig flott, og Cradle of Humankind omårdet, og sett på ”little foot” og andre sorter apemennesker og neandertalere de har funnet her hvor man mener menneskerasen ble til.

Etter ferie og kos har vi hatt samling med SCORE og alle de frivillige i Sør-Afrika i Pretoria og evaluert og diskutert og planlagt framover.

Jeg begynner å føle meg ganske hjemme på disse Greyhound-bussreisene. Det eneste positive med en 16 timers busstur, må være at man får masse tid til å tenke og reflektere, og at man får se mye natur i dette enorme landet. Ellers er det en lang tålmodighetsprøve og man ender opp med å spise 3-4 junkfood måltid og opphovna bein.
Men på disse reisene treffer du også på alle slags folk, og det kan være både gøy og ikke fullt så gøy. På venterommet før jeg kom på bussen nå har jeg hatt to ganske interessante samtaler med eldre hvite folk, en dame som også er på veg til Oudtshoorn, og en pensjonert rektor fra Pretoria.

Tror dette er en allmenn oppfattelse blant de andre frivillige også, at hver gang man prater med (i hvert fall de eldre) hvite her om hvor man bor og hva man driver og jobber med, så er de fullstendig sjokkerte og ser uforstående på deg; -Bor du hos en farget familie?? Tar du taxi sammen med dem?? Hvordan er det da? Behandler de deg pent?? Du må være VELDIG forsiktig!!

Til nå har jeg hatt et veldig positivt inntrykk av folk i dette landet, vi unngår jo selvfølgelig de verste steder og tar alle verdens forhåndsregler. Jeg prøver å forklare dette til dem, men de forstår ikke hvordan jeg kan føle meg trygg. Jeg sier at jeg aldri går alene (noe som ikke er helt sant, for i communityen min må jeg jo det av og til) og at jeg aldri er ute når det er mørkt.

Når jeg skriver dette, så må ikke folk bli urolige.. Jeg er trygg og har det bare bra og jeg ER FORSIKTIG. Det jeg blir så provosert over er når de hvite snakker om dette med kriminalitet og som om det bare er svarte og fargede som bedriver kriminalitet… Apartheid lever fortsatt i beste velgående.

Jeg snakket med rektoren om alle disse holdningene, og han mente at vi europeere trodde vi var immune mot kriminalitet fordi vi var antirasistiske og liberale, og at vi derfor ikke hadde en grunn til å bli rammet. Jeg er klar over at det ikke står antirasist skrevet i pannen min, og at jeg som hvit liten jente er et ganske lett bytte, men tror det hjelper ganske å ikke oppføre seg som et rasshøl mot medmennesker selv om de har en annen hudfarge.

Det er alltid en viss fare for å bli utsatt for noe kriminelt, og jeg lærer hele tiden å ta mer forhåndsregler og være på vakt, men til nå har jeg som sagt gått uten en skramme. Har til og med fått tilbake mobilen jeg klarte glemme på do på et kjøpesenter.

Nå er det tomt for batteri på pcen, gleder meg til å sitte 16 timer i dette setet og nyte nok en steers burger eller to. Snakkast!