syns...

....det var utrolig herlig å ta seg en miniferie i Oudtshoorn, av alle ting treffe syv norske sykepleiestudenter på hostellet - og sole, bade og kose seg =) Grottevandring og strutserodeo idag=) Takk for laget jenter!

Legger ved link til bloggene til jentene - advarsel om sterke bilder og historier...
http://sorafrikapraksis.blogg.no/
http://portentilelizabeth.blogg.no/

syns...

...det er ein flott skikk å kjøra avgansgselevane rundt og rundt i dysselsdorp med håndå hamrande på burtå.

The Magic of Lion King

Hei

Ikveld har jeg sett Lion King med lillebrødrene her og det var en kosestund uten like. Kinderjoy til lørdagsgodt. Allsang til hakuna matata.

Skar meg litt i hjertet uner en scene, da Mufasa tar for seg Simba etter hyenebesøket tidlig i filmen, for å "lære ham en lekse" - og eldstemann spør - Is he going to hit him?

No, no dear! absolutely not.

Det er rart - og litt klisje - men en barnefilm, som jeg har sett hundre ganger før, ble plutselig litt annerledes denne gangen - plutselig har jeg mye mer preferanser til afrika og miljøet - (selv om det er tegnefilm ja) - dialogene, på engelsk, blir oppfattet med en ny innfallsvinkel. Og det var kjekt å se hvordan lillebror tolket historien og lærdommene i den. Han likte ikke så godt at Mufasa døde... "I did not want him to die!" Føle med deg buddy!

Mufasa... mufasa-mufasa mufasa!!

Når, eller hvis, jeg en gang får barn, skal de definitivt være som minstemann her. Han er en energibombe hele dagen- leker og herjer, har aldri sett en femåring med sixpack før - han er skamsterk. Men om kvelden når vi roer oss foran tvn, sitter han som et lys, til han plutselig slokner kontant og da er det ikke sjangs å få liv i ham. All energi er tatt ut i løpet av dagen - og han bare overgir seg til å søvnen.

Koser meg aldri så mye som når jeg kan bære ham i seng, og bre dyna over - og han er allerede langt på veg til drømmeland.

Så bank i bordet :)

Løvekos frå Line

"Joggetur" - legobyen og modellshow

Modellmamma og hans protegeer "backstage" på Day'la'D.

I kveld tok eg ein joggetur - fekk bekrefta kor lite eg likar å jogga. Spesielt når du ikkje har ein salteskog eller sandstrand å gøyma deg vekk på, bare veger og gater fulle av (fulle) folk som ser deg pese av garde og helst vil ha eit vink og litt drøs, eller i det minste eit hei. Eller dei skular på deg – kva driv ho kvitingen med her..? Det er det kjekkaste… Prøver meg med eit vagt smil, får eit morskt blikk att. Ok… Spring vidare eg! Smiler og vinker til ungane som roper "gulli gulli" eller "MISS LIIINAAA!!! og fniser.

Det slår meg av og til at eg ikkje trur denne staden her er heilt verkeleg. Husker du den barnetv-serien når me var små, der ein gut bygde ein by i lego, og så blei denne byen faktisk verkeleg? I det minste for han?

Sånn kjennest faktisk av og til her… Eg vaknar av ein draum. Alle dei fargerike små husa ligg utover, mest som ferdigpakka murklossar frå fabrikken, det finst om lag 3-4 standard typar, stua på rekke og rad. Nokre gater har litt meir forseggjorte hus, med hagar fulle av nips og krims. Litt som polly pocket hus. Fortsatt ikkje mange kvadratmetrane, men svært velfylte. Stovene er fylt til randen av gull og messing-nips, og på veggen heng diverse diplom ungane i den alltid svært utvida familien har motteke opp gjennom åra.

-Fantastisk hemningslaus og hensynslaus ninja-style på volleyballen på sportsfasiliteten - i bakgrunnen skimtas tomannsbustader på rekke og rad. Dei er altså delt på midten og serves to familias.

Dette er ikkje meint som ein hoven og nedlatande forteljing, det er bare at det er så merkeleg for meg å skjøna meg på livet her av og til. For meg, oppvaksen med omtrent ein kilometer til næraste nabo, er privatlivets rammer og moglegheitene for fred og ro her noko heilt anna.

Eg ser for meg at det måtte vore ufatteleg spanande å kome her som barn.

Alltid folk ute i gatene. Ungane virker ikkje til å særleg med curfew.

Eg trur det som forsterker dene uverkelegkjensla, eller, framand-kjensla - ein frustrasjon over kultur og verdiforskjeller som til tider er vanskelege å akseptere. Ein kan respektere, prøve å forstå... Men nokre ting slår meg fortsatt som merkverdig og framand når eg kjem over det.

Måndag og tysdag var det ”all-pay” her. Dvs. trygd og diverse stønader blir betalt ut. Då er det god stemning i dorpen.

På veg heim frå eit møte på sportsfasiliteten sat ein gjeng utanfor eit hus, midt på fortauet, såg ut som mor, mormor, kanskje nokre systrer og deira ungar, og dei song muntert– og drakk sine Black Labels. Litt lenger, og du kjenner lukta av frisk norsk skog, og ”okka”-pipa blir sendt vidare til nestemann.

Ikveld blei eg igjen spurt om å delta på nok eit modellshow - har til no vore tilkodar og konferansier, og fått svingt meg over catwalken, og skulle denne gong stille som dommar, og tittelen på showet var "Miss Cleavage" - grøss- på den nylig gjenopna utestaden Oasis Tavern. Det var det eine damefotball-lget her som var arrangører, for å tjene penger til klubben. Og det ville bety veldig mykje for dei om eg kunne støtta dei, då dei er den yngste klubben her og enno strever litt med å etablera seg. jajaja...

Miss DaylaD modellshow:Come on mr Dj won't u turn the music up-

Heldigvis fekk dei ordna nokon andre, så eg slapp å nekte. Sjølv om eg då går glipp av ei heftig natt på nattklubben og sikkert masse løye. Men sist gong eg såvidt våga meg innanfor døra på den eine puben her blei eg kryssforhørt om dette i to veker etterpå, så eg unngår det helst for ein kvar pris. Eg blei fortalt av ein av dei eg jobbar med her, at om eg tenkte å vere dommar i kveld, måtte eg skaffe meg "security". Dette var fordi alle gutane (visstnok) ville legge seg etter meg, og eg dermed ville få alle jentene på nakken. Herlig!

Dei har tre gjengangarar av fund-raising events her som er bankers, den eine er altså modell-show, den andre er snoek-braai - grilla fisk. Imorgon skal eg kjøpa meg ein tallerken grilla fisk, og den 28. skal me ha snoekbraai sjølv til inntekt for SCORE her. Den tredje er "dances", altså disko eller rett og slett dans på samfunnshuset. Av desse tre er altså fish-braai min absolutte favoritt! Snoekbraai:


Okei - nok Dysselsdorp liv for nå - god helg og snakkes snart!

The Pencil Test

The Pencil test - quote - wikipedia

During the system of apartheid in South Africa, one drop of sub-Saharan blood was not enough to be considered black. South African law maintained a major distinction between those who were black and those who were coloured. When it was unclear from a person's physical appearance what racial classification they belonged to, the pencil test was employed. This involved inserting a pencil in a person's hair to determine if the hair was kinky enough for the pencil to get stuck. If the pencil remained stuck in a person's hair, the person was "black".

This type of test was used by authorities during the apartheid era in South Africa to "ascertain" a person's race (see Coloured and Passing (racial identity).) In the absence of any centralized method, this and other subjective tests were used in various places across South Africa as part of the Population Registration Act of 1950.

A pencil would be placed in a person's hair, if it fell through they were classified as "White" (or "Coloured", depending on other subjective classification considerations); if the pencil did not fall through, they were classified differently ("Coloured" or "Black", also depending on other subjective classification considerations). Members of the same family who had different hair textures would find themselves in different race groups as a result of this test. This presented serious consequences for many families

!!!!!!

Livstegn

Hei alle sammen - gå inn på denne linken for å lese reisebrev fra meg (township) og de andre frivillige http://www.nif.idrett.no/t2.aspx?p=68552

SCORE 4 All -alktivitet på sportsfasiliteten.

Her går arbeidet sin gang igjen etter en ubeskrivelig langhelg i Cape Town.
En liten måned igjen, på timen, til jeg drar til Cape Town igjen og deretter hjem den 13. Desember.

Her har vi idag hatt 30+, spilt volleyball med 6. klasse, møte med Fair Play event komite og hatt møte med styret i sportsklubben. De er veldig ambisiøse - herlig med engasjement.

Til helgen er det Fair Play, Culture & Diversity event her, og da skal de konkurrere i såkalte "indigenous games", så jeg får se litt ulike tradisjons-sporter samt boersport - tautrekking, egg i skje, samme greiene vi gjør på 17. mai. Noen som har noen forslag til noe typisk norsk jeg kan vise dem?


Over og ut!

Volleyball med 6.klassinger på den ene skolen.

Helg!

Hei! Da er en travel uke forbi... Ja, TRAVEL! Her kommer et skikkelig ustrukturert sammendrag av litt som har skjedd her de siste dagene.

Har hatt besøk fra SCORE de siste dagene på site visit, og torsdag og fredag har vi hatt workshop om Fair Play, Culture & Diversity in sport her, hovedsaklig med med deltakere fra Cup-of Heroes gruppen som har blitt "crewet" mitt her og som jeg pisker til å drive SCORE 4 All aktiviteter for tiden, og som jeg også prøver å starte opp en sportsklubb sammen med.

Vi var "Pilot-gruppe" for denne workshopen som organisasjonen kaller det, de vil si at manualen ikke var helt ferdig, og halvparten av handoutene manglet. Men vi hadde det gøy og fikk brainstormet og fasilitert en hel haug, konkluderer med meget vellykket +. Deltakerne må også planlegge og gjennomføre en event med samme tema i communityen som en del av workshopen, og de vil motta kursbevisene når denne delen er gjennomført. Liker den tanken, håper det blir en suksess!

Onsdag ble det valgt et nytt sports council her i Oudtshoorn, det var en spesiell opplevelse. Ting har ikke helt fungert i det gamle sportsrådet, og sportsfolket fra Dysselsdorp har vært spesielt misfornøyde da deres eget sportsråd ble erklært ugyldig av dette "Greater Oudtshoorn Sports Council", Dyssels har stort sett blitt neglisjert av både rådet og kommunen den siste tiden. Planen var derfor å kuppe hele skiten og velge inn folk fra Dyssels til alle postene for den neste perioden. Jeg og min koordinator fra Score kom en halvtime for sent (uskyldig i dette da de som fikset transporten vår rolste det til), men akkurat tidsnok til å få være med å stemme på de nye representantene. Hadde på forhånd fått beskjed om at kun representanter fra lokale klubber hadde stemmerett, men neida, her var det bare å stemme i veg. Min kontaktperson gikk for Chairperson, men måtte desverre se seg slått med to stemmer, 13 mot 11. Hadde vi hatt med tre til fra Dysselsdorp hadde han vunnet. Shame... Må fylle opp bilen neste gang! Jeg ler og smiler litt, så lett, samtidig så vanskelig.

Møtelederen var forresten fra de lokale myndighetene. Rart å se så åpenlyst maktspill og samtidig inkompetanse, på et formelt møte med voksne mennesker. Etter et relativt kort møte, ventet tapas mat og snacks, og som en fra et handikap-idrettslag sa...: "We can't even hold a proper meeting, but eating, that we are really good at!" En gosslig gammel Auntie fra Dyssels godtet seg i en krok og pakket inn diverse pølsesnabber og rundstykker for å ta med hjem -long live doggybag <3.>

Tirsdag var jeg tilskuer til en abort-workshop en av de andre frivillig-organisasjonene her holdt for jenter fra high schoolen. Det var helt grusomt. Målet var å forebygge tenåringsgraviditet, selvfølgelig, og dette mener de de kan få til nemlig, ved å skremme jentene fra å ta abort. Med seg på laget hadde de fått to prektige forkynnere fra den romersk-katolske kirken her, en hvit mann og en sykepleierske i 50-åra. De viste en gammel film med skremselpropaganda fra 80-tallet hvor du fikk se hvordan en abort foregår. Dette viste de til en gjeng 14-18 årige jenter, hvor en av dem (minst) faktisk var gravid. Alle var enige etterpå om at dette var "really nice", jeg nikket tappert, kvalm og en smule provosert. Prøvde å stille noen kritiske spørsmål til de fra kirken, etterpå, men det var lite fornuftig respons å få.

Følsomt tema og jeg må si det kom litt brått på hvor hardt de gikk ut. Hadde jeg sett denne filmen og bildene som ble vist, som 14-åring, hjelpe meg. Det ekleste er nesten alle guttene her, som er så sterkt i mot abort, og ikke har en anelse hva disse jentene som må ta valget går gjennom. Og de har enorm makt over jentene. Dobbeltmoralen her er helt ekstrem. På den ene siden er de hyperkristne og alle avstår fra sex og går i kirken, i neste øyeblikk hører man om gutter i 20-åra som har sju lausunger rundt forbi.

Over til noe hyggeligere, imorgen tidlig venter en god økt i min nye frihavn - gymmen i Oudtshoorn, hvor jeg får svettet fra meg og kan unne meg en god dusj etterpå... Herligt. Så, når jeg kommer tilbake har Cup og Heroes gjengen her lovet "itte-selskap" for 21-åringen deres, med grilling og festiviteter hos en av coachene. Blir spennende å se om det blir noe av. Jeg stiller hvertfall med kake og brus.

God helg alle sammen

What a perfect day, im glad I spent it with youuu

Jeg vaaknet opp idag, med en litt daarlig magefoelelse, og da snakker vi ikke den bokstavelige. Noe var galt. Og riktig nok, da jeg kommer inn paa kjoekkenet, moeter mommy meg et soergelig fjes og kan meddele; ikke vann, ikke stroem i Dysselsdorp idag. Jaja. Det gaar nok bra. Vet de fleste andre enn heldige meg i Dysselsdorp har det saann omtrent hver dag.
Litt synd med tanke paa at akkurat idag skal vi ha moete med et sportsraad og cup of heroes managementet, og jeg brukte 4 timer igaar kveld paa aa lage en fancy powerpoint presentasjon av den nye sportsklubben vaar, men som naa antageligvis gaar ut siden vi ikke har stroem til prosjektor.
Har ordnet meg flipchart istedet - woot. (Doed over flipchart).

I dag er jeg paa en av skolene her, hvor det er stroem, men ikke vann i dassen. For tiden er alle skolene opptatt med athletics, og bruker en time hver morgen paa aa loepe og trimme, hoeres veldig bra ut, men da jeg kom for aa se paa og hjelpe til idag, var alt, og kom ikke som noe sjokk, bare kaos og tull.

I 4. time skulle jeg ha volleyball med en 6. klasse. Styrte noe verre paa forhaand for aa skaffe til veie nok baller for aa proeve aa ivareta litt aktivitetsprinsipper, men det var helt bortkastet strev.
Da laereren plutselig fordufter, ender jeg opp med 40 elever paa rekke som jeg kaster ballen til en og en, er den eneste organiseringsteknikken vi kan beherske sammen. Selv om det hadde vaert interressant aa kaste ut 5-6 baller og se hva som skjedde, situasjonsbetinget laering var det det het?

Gym kan vaere en skikkelig taalmodighetsproeve og er ikke det jeg liker best med dette arbeidet. Heldigvis er det andre ting som skjer her naa, som motiverer meg litt mer.

Pluss at jeg har makrell i tomat og leverpostei paa skiva mi.

greyhound

Sitter på Greyhoundbuss på veg hjem til Oudtshoorn og Dysselsdorp, vært på reisefot i en og en halv uke nå. Først Cup of Heroes i Joburg, så en 3-4 dager med ferie og turistliv rundt Joburg og Pretoria sammen med Jeanette fra Sverige og Leonie fra Nederland.
Har blant annet besøkt og overnattet i Soweto, vært på apartheid-museumet i Joburg som var veldig flott, og Cradle of Humankind omårdet, og sett på ”little foot” og andre sorter apemennesker og neandertalere de har funnet her hvor man mener menneskerasen ble til.

Etter ferie og kos har vi hatt samling med SCORE og alle de frivillige i Sør-Afrika i Pretoria og evaluert og diskutert og planlagt framover.

Jeg begynner å føle meg ganske hjemme på disse Greyhound-bussreisene. Det eneste positive med en 16 timers busstur, må være at man får masse tid til å tenke og reflektere, og at man får se mye natur i dette enorme landet. Ellers er det en lang tålmodighetsprøve og man ender opp med å spise 3-4 junkfood måltid og opphovna bein.
Men på disse reisene treffer du også på alle slags folk, og det kan være både gøy og ikke fullt så gøy. På venterommet før jeg kom på bussen nå har jeg hatt to ganske interessante samtaler med eldre hvite folk, en dame som også er på veg til Oudtshoorn, og en pensjonert rektor fra Pretoria.

Tror dette er en allmenn oppfattelse blant de andre frivillige også, at hver gang man prater med (i hvert fall de eldre) hvite her om hvor man bor og hva man driver og jobber med, så er de fullstendig sjokkerte og ser uforstående på deg; -Bor du hos en farget familie?? Tar du taxi sammen med dem?? Hvordan er det da? Behandler de deg pent?? Du må være VELDIG forsiktig!!

Til nå har jeg hatt et veldig positivt inntrykk av folk i dette landet, vi unngår jo selvfølgelig de verste steder og tar alle verdens forhåndsregler. Jeg prøver å forklare dette til dem, men de forstår ikke hvordan jeg kan føle meg trygg. Jeg sier at jeg aldri går alene (noe som ikke er helt sant, for i communityen min må jeg jo det av og til) og at jeg aldri er ute når det er mørkt.

Når jeg skriver dette, så må ikke folk bli urolige.. Jeg er trygg og har det bare bra og jeg ER FORSIKTIG. Det jeg blir så provosert over er når de hvite snakker om dette med kriminalitet og som om det bare er svarte og fargede som bedriver kriminalitet… Apartheid lever fortsatt i beste velgående.

Jeg snakket med rektoren om alle disse holdningene, og han mente at vi europeere trodde vi var immune mot kriminalitet fordi vi var antirasistiske og liberale, og at vi derfor ikke hadde en grunn til å bli rammet. Jeg er klar over at det ikke står antirasist skrevet i pannen min, og at jeg som hvit liten jente er et ganske lett bytte, men tror det hjelper ganske å ikke oppføre seg som et rasshøl mot medmennesker selv om de har en annen hudfarge.

Det er alltid en viss fare for å bli utsatt for noe kriminelt, og jeg lærer hele tiden å ta mer forhåndsregler og være på vakt, men til nå har jeg som sagt gått uten en skramme. Har til og med fått tilbake mobilen jeg klarte glemme på do på et kjøpesenter.

Nå er det tomt for batteri på pcen, gleder meg til å sitte 16 timer i dette setet og nyte nok en steers burger eller to. Snakkast!

Min dag idag!!

Javell, for 21 år siden så denne jentå dagens lys te flagging og jubel på den fantastiske dagen 22. september.

Fikk happy birthday sunget i stua idag på engelsk og afrikaans, og ord om at Åsa og faderen også stemte i hjemme rundt frokostbordet :D Kan ikke få det stort bedre. Idag skal jeg kose meg!
Håper dere gjør det samme!

Line =)

Fabuleringer fra en trøtt fredskorpser

Hvor stor er verden for deg?

Har jeg nevnt at geografi ikke er Dysselsdorpere's sterkeste side.. Det er vanskelig og begripe seg på avstander virker det som, og alt utenfor Afrika blir bare omtalt som "overseas". På en måte som når vi sier utenlandsk..

"Oh, you are from overseas!" -når jeg sier at jeg er norsk, ikke forstår afrikaans, eller at jeg ikke er sør-afrikansk. "Where is Norway? Is it in Germany?" -Dysselsdorp har (som navnet kanskje gir en pekepinn mot) en ganske sterk forbindelse med Tyskland.

Satt igår natt og fulgte valget gjennom RRs eksemplariske kommentering og tenkte, når man kan høre norsk radio i en øde sør-afrikansk landsby, få oppdateringer hvert minutt hvordan fordeling av mandater ligger an, sende bursdagshilsener på facen hver dag, se været hjemme, se huset mitt på google earth; det er ikke helt det samme å være "oppdagelsesreisende" eller afrikafarer som det en gang var!

Nå skal det sies at jeg har blitt plassert i et ganske oppdatert og travelt samfunn, med (relativt) godt fungerende infrastruktur og arenaer som rugby og fotballstadion, multisportsfasilitet, community hall, bibliotek, postkontor++. Hvorfor jeg har blitt så utskjemt gidder jeg ikke spekulere mer i.

Men har altså greit med fasiliteter og muligheter til å kommunisere med utenomverden og føler meg ikke så veldig "isolert", kan ihvertfall gjøre noe med det når den følelsen sniker seg innpå. Strømmen har gått en gang siden jeg kom hit, men merket ikke så mye til det for det var dagen jeg kom veldig sent hjem fra turen til Port Elizabeth.

Har en super familie også, må nevnes.

Nå må du ikke tro at alt er gull og grønne skoger. Det er selvfølgelig en grunn til at jeg er her, og ser mer og mer sider av Dysselsdorp hver dag som gjør meg trist. Det er utrolig mye alkoholisme. Stoffmisbruk. Fattigdom og desperasjon. På skolene selger lærerne snacks og godteri til ungene for å tjene en slant. Fotballlag vil kun delta i turneringer viss man spiller om penger. Hærverk og kriminalitet, voldtekter, vold i hjemmet, og drap. Gangstere som sitter i rullestoler, og fortsatt er gangstere, kanskje enda hardere enn før. Hva skal man si, hvor skal man prøve å hjelpe, hvem ? Hva kan en 20 (snaart 21) åring fra Orre gjøre oppi alt dette?

På skolene har arbeidet gått ganske greit til nå, har møtt mye godvilje og endel likegyldighet, som provoserer, men er bedre enn motstand. Det er en del lærere her som kommer utenifra, og som er velutdannede og resurssterke. Og noen ildsjeler fra Dysselsdorp. I tillegg har hver skole en sports-assistent fra "sport & recreation" som jeg samarbeider med og som hjelper meg. Det er allerede en del organisasjoner inne og jobber på skolene som dere skjønner, og føler meg av og til litt "på toppen av alt det andre kommer hun også!"

Har som sagt fått et ganske bra inntrykk til nå, men er ikke helt stuevarm og vil nok merke ting jeg kan prøve å ta tak i etterhvert som jegblir bedre kjent. Neste mandag skal jeg ha et evaluering- og planleggingsmøte med alle skolene, og jeg er kjempespent på hvor mange som vil dukke opp. Skal gå rundt å pushe på og få bekreftelser i morgen før jeg drar til PE torsdag, for å kjenne litt havbrus og feire litt bursdag til helgen =)

Har funnet ut at i påvente av mer konkrete arbeidsoppgaver og prosjekter som er i planleggingsfasen (mye i hodet mitt), støtter jeg Dysselsdorp og lærer kulturen og kjenne ved å delta på alle slags mulige arrangementer jeg kommer over, de fleste er av "fundraising"-sorten. Enten det er å hjelpe Cup of heroes laget, kirketing, og i det siste har skolene her vært veldig travle med å arrangere ulike tilstelninger, bl. a. en heidundrende skoleforestilling fra 19-22 om kvelden i community-hallen her, hvor det sikkert var 500 mennesker samlet. Fullpakket, klamt og festlig til et visst punkt.

Missekåringer er et utbredt fenomen her nede. Hver skole har sin egen missekåring, kirkene (og dem er det en en god håndfull av), sportsklubbene og discoen har missekåringer. Første gangen ble jeg litt paff da jeg så en 4-5 åring komme spankulerende ut på golvet, stashet og sminket og poset somom hun aldri hadde gjort annet. Får assosiasjoner til onsdagskveldprogrammer på Tv-Norge om spinnvlle amerikanske missemødre. I og med at jeg hadde med meg kamera for anledningen, ble jeg spurt av flere håpefulle mødre om jeg ikke kunne ta bilde av datteren deres og gi det til henne, så hun kunne få henne inn på modellskole etc... Måtte desverre skuffe dem alle, og sa at jeg måtte på et viktig møte øyeblikk.

Prøvte å snakke litt med en av lærerne og fortelle at i Norge er ikke dette md missekåring av barn så vanlig, og mor nok ikke hadde oppmuntret meg til å stille som modell som 5-6 åring. "Why not? Is it the religion? "Æhh.. " "Yes". Gadd ikke gå dypere inn i det akkurat der og da. Alt kan forklares med religion.. Digresjon: Har forøvrig ikke vært så ivrig kirkegjenger i det siste, fikk litt i overant etter nok en 3-4 timer lang gudstjeneste på et språk jeg ikke fatter.

Jeg spurte om de ikke ble lei av å se de samme jentene og opplegget om og om igjen? Men det er nå sånn at jentene bytter litt på det tror jeg, og at de går kun til den missekåringen de har et forhold til, ellers hadde det jo blitt litt dyrt. Jeg betalte 10Rand for å komme inn på "Miss St. Konrad" - missekåringen til den katolske skolen som brødrene mine går på. Da jeg kom inn i lokalet måtte jeg nesten ta en dyp pust, var nesten som å bli teleportert hjem til et meget kjent og kjært samfunnshus...

.

Juniormissene - seniorene kom etter at jeg gikk - gotta run!

Er jo søte og da!

Hadde leid inn dommere fra Oudtshoorn og - vi leker ikke Frøken St. Konrad!

Hvor har vi sett dette før? Minnene strømmer på fra utallige haustfester, skoleavslutninger, årsfester, orre-messå, konfirmasjon.. Har tilbrakt endel mange timer på Orre Samfunnshus innser jeg.

Stooor klem fra Line

Ny uke, nye muligheter

Har nå brukt over 4 timer på å prøve å laste opp et album med bilder på facebook, det skulle vise seg å ikke være så lett!! Frustrasjonen er til å ta og føle på, måtte rett og slett ta meg en liten joggetur for ikke å gå på veggen i stad. Men uren ble veldig liten, da det ikke er så kult å svinse rundt alene her etter mørkets frembrudd...

Ellers vil jeg stolt meddele at jeg har blitt en reser på armhevinger, tar nå 20 (bryst) LETT, og sikter nå mot nye høyder.

Hadde en litt frustrerende helg generelt, lite som skjedde og litt bal hjemme. Alt er ok nå =)

En bemerkning bare.. Folk her er generelt mye mer oppfarende enn jeg er vant til =) Ler og herjer, skjenner og smeller i neste øyeblikk. Ikke spesielt langsinte hvertfall. Støkker litt av og til når mommy roper på meg med en krass tone, men det er bare hennes måte å rope. Hun har virkelig et stort hjerte og masse kjærlighet og omsorg for folk.

Den kommende uken har jeg en ganske åpen timeplan, er litt i villrede for tiden hva jeg skal prioritere å jobbe med, men er opptatt på skolene frem til ferien starter den 23. sept. Da venter det cup of heroes og etter det en in-service training som jeg ikke vet noe særlig om.

Men på torsdag skal jeg være med to lokale frivillige community-workers som skal holde sessions i fengeselet i Oudtshoorn, så det blir spennende!!

Mandag er planen å få møte idrettsrådet i Oudtshoorn.

Dett var litt.
Nå er det laaaangt over leggetid her, har virkelig skeia ut søvnrytmen denne helga! Aiai.
Klem fra Line =)

Fredag og litt fritid

Har litt nytt å fortelle fra livet mitt, ikke så mye interessant, men velger å dele det for det.

Sist nevnte jeg at Dysselsdorp skulle være vert for regionale Cup of Heroes, noe vi var, lørdag 29. aug. Jeg var forespeilt å ha en rolig dag, og dømme litt volleyball. Selve dagen, og dagene før ble noe mer hektiske. Skippertak av den gamle goe sorten med utfylling av deltakerlister, "portofolio of evidence" og krampeøving på sang og dans. Lørdag ble jeg satt til å sette igang alle kampene, og var på farten fra kl 7 til 7 den lørdagen. Det hele ble et ganske vellykket arrangement, ihvertfall for Dysselsdorp som vant =) Eneste ripen var kanskje at vi ikke hadde noe mat, før kl 16....

Dermed får de reise til Joburg siste helga i september og delta i den nasjonale cupen. Dette er veldig svært, og fortida er de opptatt hver ettermiddag med treninger 15-18 og community og cultural "service". Altså forberedelser. Jeg er medtrener for volleyballlaget, volleyball er heldigvis ikke særlig prioritert dette året i COH, virket ihvertfall ikke sånn når vi hadde den regionale cupe. Og godt er det, for nivået her er ganske under lavmål. Sånn jeg får lyst å begynne med volley 2000, meen tror ikke det hadde falt helt i smak. Men vi spiller og har det gøy =)

Turen til Joburg bli ganske dyr, så de er e full gang med å prøve å tjene inn penger og få sponsorer. De er ganske bestemt på at jeg skal bli med, så hvis ikke score sier noe annet så drar jeg også til Johannesburg 23. sept.

Har jeg sagt at det er ganske svært å fylle 21 her nede? =)

Idag skulle jeg ha dratt til Oudtshoorn med kontaktpersonen min her og en sportsassistent ved en av skolene, for å møte folk i "Greater Oudtshoorn Sport Council" og andre folk høyt på strå, men kontaktpersonen var opptatt, så de utsatte det til mandag.

Ellers har jeg fått med meg på facebook at Eli Kari trallet været igår kveld.

Men nå er maten klar på bordet. Mummy har ikke hatt suppekjøkken idag (forer som regel 100 fattige hver dag, travelt på det lille kjøkkenet her). Snakkes!

Littegrann nytt

Holla!
Sitter på kontoret (senga på rommet), og putler med litt saker og ting. I dag pøseregner det nemlig, og dermed går alle dagens gymtimer i vasken. Har all gym ute. Klasserommene (som huser mellom 30-50 elever) er propp fulle av pulter og elever, så der er det lite å hente.

Til helgen er det Cup of Heroes her, Dysselsdorp skal være regional arrangør, og vi får besøk av to andre communitys. Det er en egen komite her som styrer det hele sammen med SCORE kontoret, men hele prosessen tar litt tid og alt er veldig i siste liten. Selv om cupen allerede er utsatt to ganger. Min rolle blir å se til at alt går ”smoothly” og ”on time”, hva nå det vil si, og så skal jeg være volleyballdommer.
Vinneren av denne cupen får dra til Johannesburg og spille mot lag fra hele landet og Namibia og Zambia. Så laget her er ganske innstilt på å vinne, men innsatsen med forarbeidet er heller laber… kan man si.

I helgen hadde vi en tur til Port Elizabeth og Jeffreys Bay på lørdag, hvor jeg fikk testet ut litt sør-afrikanske bølger =) Herlig. God mat og drikke, et fint rom og leiebil så vi kom oss rundt.
Transporten til og fra er det eneste problemet… Til Port Elizabeth er det ca. 5-6 timer med buss fra George, som igjen er 1-2 timer fra Dysselsdorp. Så det tok meg hele torsdagen å komme meg bort, og hele søndagen å komme meg hjem.
Søndagen hadde jeg egentlig avtalt å sitte på hjem med en kar her fra Dysselsdorp som kjører taxi fra PE helt til Oudtshoorn, men da jeg ringte søndag for å høre hvor jeg skulle plukkes opp, så var han fortsatt i Dysselsdorp han. Greit å gi beskjed om sånt. Så da var det omstille planene, og kom meg til slutt med en taxi til George, som skulle ta 3-4 timer. Men så gikk bremsene i stykker, og vi måtte fikse dem, så skulle vi plukke opp flere passasjerer fra et enormt township område rundt PE, så rundt halv seks dro vi fra Port Elizabeth. Var i George 21.30, da hadde faren og de to brødrene ventet der på meg i nesten 3 timer. Rett før elleve var jeg hjemme i Dysselsdorp, jesen og goe.

Kjempehyggelig med respons fra folk, tenker masse på dere, og har vel så godt som bestemt meg for å dra hjem til jul… Selv om mange her skal være igjen og reise rundt, og det er svært fristende, er det en enda sterkere lengsel akkurat nå å få feire jula med dere der hjemme.

Adressen min her er forresten
Line Kyllingstad
v/ Hester Marnewick
Jumaatstreet 907
Dysselsdorp 6628
South Africa

og tlf: +27 8234 08 945
Fyrer ut noen bilder snart.
Klem fra Line

ny tittel - bilder fra hverdagen i Sør-Afrika =)

Her er utsikten fra rommet mitt, med hjertevindu. Plutselig forsvant alt jeg hadde skrevet her. Jaja. Rett utenfor har lillebror et stort bur med duer, som kurrer og flakser rundt på morgenen.
Bak i hagen (vi har gartner, men det er ikke noe særlig til hage å stelle, bare rød jord og et pistrete tre), uansett, der er det en stakkars pitbull/rottweiler (Jessie) som for det meste er i bur, fordi den er svær og mannevond og bare jeg nærmer meg mer en 20 meter fra så setter beistet i gang å kauke. En sjelden gang får hun slippe ut, da sier de at jeg må holde meg innendørs - og det har jeg også gjort til nå. Denne lille skjønnasen derimot, heter Bubbles og er naboens valp på 1 mnd... kom på besøk med nabogutten på rommet en dag.

Her har vi my homecrew; gangstaz lil bros i huset Novan på 5 og Chad på 12. De er ganske så intense, vil helst være på rommet mitt hele tiden, rote rundt i tingene mine, eller spille på pcen min, leke med score-utstyret, eller danse og synge og lage lyder- favorittsangen er fortiden Black Eyed Peas -boom boom sangen, som de kan på rams.

Tatt på fersken - ikke så rart man blir klåfingra når jeg kommer drassende med en hel elektrobutikk i bagasjen heller.

Venner og familie på middag på lørdag - her prøver hostpappan Henry (kjempe kar) og noen venner norsk mat - pizza og taco.

Sniking på kjøkkenet kveldstid...

Her er vi på søndagstur med familien, til kamelplassen jeg snakket om. Jeg plasserte meg sammen med barna, komfortabelt og tilbakelent i bagasjerommet. Han lille gutten som ser litt indisk ut kaller vi Nardo, ganske så skjønn. Chad fant til stor begeistring Forever med Chris Brown på mobilen min, så da hadde vi jammen topp underholdning også...

Jeg nøyde meg med å betrakte kamelene denne gangen. Chad tok dette bildet, pluss 100 bilder av ender, spurver og påfugler.


Skoleidrett i Oudtshoorn - 70 syngende kids i skranglebuss og fint vær.

Netball med skolelag i Oudshoorn - de hvite jentene er 11-12 år og samtlige var omtrent et hode høyere enn Dysselsdorpjentene, og ja, endel var høyere enn meg. Netball må være verdens kjedeligste sport - ærlig talt.

Litt mer gang hos gutta, selv om de tapte 80-0 mot white chicks fra Oudtshoorn, så var stemningen på tribunen topp!

Det var litt fra de siste to ukene her sør, som dere ser så har jeg det egentlig som plommen i egget... skal alikevel bli greit å få alt litt på avstand bare et par dager nå i helgen i Port Elizabeth. Drar med buss imorgen. Ha en fin helg!

Line

more news from nowhere

Hei igjen! Har nå vært 2 uker her på dette merkelige stedet.
Må rette opp litt faktafeil fra sist gang, etter litt research tror jeg det bor rundt 12-13 000 folk her i Dysselsdorp, altså dobbelt så mye som først antatt. Alikevel finnes det ikke en ordentlig matbutikk, (tilsvarende obs eller mega eller andre matbutikker som jeg liker eldig godt). Bare masse små "over disken" kisoker, og den ene selvplukkbutikken som minner mer om et rusjent ukoselig pakkhus enn en ordentlig butikk (beklager å bruke det ordet negativ ladet, er med andre ord noe helt annet enn pakkhuset på Orre).

Idag hadde jeg et interessant møte med en kar fra Social Development, som jobber med ungdom som er litt på hallkant med loven, eller pleide å være det... Han hadde lyst å få til et prosjekt, eller i hvertfall noen sportslige aktiviteter for dem, rett og slett spre litt glede og kanskje litt life skills, så det kan bli spennende.

Har også vært mye på skolene, og sett og lært og hørt og lekt, hvor jeg kommer til å bedrive det meste av min dagtid, og det kan bli litt av en jobb... Klassene er på gjennomsnittlig 35-40 elever, de største er på opptil 52-53 elever. Og det er att på til de minste, 4-klassingene, som ikke forstår engelsk... Hurra for kroppspråk!

Ellers tar jeg meg en liten tur til Port Elizabeth til helgen, det blir første tur bort fra Dysselsdorp.

I skrivende stund er det et hus her i nabolaget som har begynt å brenne, litt lengre avstand enn den fæle brannen i Oalsgata, men alikevel ekkelt! Brannvesenet er på vei, så får håpe de slukker alt! Var visst ingen som bodde der... Offameg. Hadetbra =)

Dysselsdorp News

Nyter en kopp te på kjøkkenet, drikker ganske masse te her, herlig. Familien er i kirken enda.
Har lyst å begynne fra børjan, alt hva jeg har gjort her siden jeg kom, men det kan ta sin tid! Har vært her i 11 dager nå, tida går fort. Begynner å føle meg ganske hjemme, merker det på rommet at ting flyter rundt litt mer enn i begynnelsen! Så i dag har jeg hatt en rolig morgen med litt rydding, ullvask og bare laxing. I dag har de meldt 30 grader, og lett bris, blir bra =) Har vært ganske kaldt i det siste, kveldene og morgenene er det rundt 0-5 grader.. Og huset har ingen form for oppvarming! Ikke spesielt kjekt med baljevask da. I dag skal vi til en slags gård, eller turistplass tror jeg, hvor vi skal ri på kameler og kjøre båt…haha. Og sikkert se på litt struts, er masse struts her. Funfact (eller bare for meg); strutsekjøtt er rødt, det visste jeg ikke.

Huset jeg bor i, er et lite murhus, ganske velholdt og fint, har flushtoilet og et lite badekar på badet (ingen vask, så badekaret er på en måte vasken), men vi må varme vannet så det blir ikke så mange bad der. Baljevask morgen og kveld– just like in the olden days i Halvardståvå. Rommet er kjempefint, men ganske kaldt om nettene, som sagt. Sover med ullteppe og to tynne dyner. Brr.

Moren i huset heter Hester, er veldig snill og god og passer godt på meg. Hun er ganske aktiv her i området med suppekjøkken og møter og ting og tang, og sist søndag var jeg med i kirken deres da hun og mannen Henry, ble ”innsatt” eller, ordinert eller noe, som pastorens hjelpere og for lang og tro tjeneste, eller noe sånn. Hele gudstjenesten, på tre timer, foregikk på afrikaans, så jeg forstod ikke et kvekk. Men det var et stort øyeblikk, og de voksne barna som bor i Cape Town var hjemme på besøk for anledningen. Og etterpå spiste alle lunsj der. Så vi var i kirken i fire timer. I ukene er det meg, Hester, og to fostersønner her i huset. Faren, Henry, jobber et sted like utenfor Oudtshoorn, han kommer hjem i helgene og av og til en gang i uken.

Dysselsdorp er en herlig plass, de fleste her er veldig åpne og imøtekommende, selv om det er mye elende her så er det masse latter og glade folk. Det bor mellom 5000-6000 folk her, etter hva jeg har blitt fortalt. Det er tre barneskoler, som jeg skal jobbe på, St. Konrad – en katolsk skole som ligger rett bak huset vårt, Dysselsdorp Primary og P.J. Badenhorst Primary, som ligger vegg i vegg med hverandre. Det er også en secondary school, hvor det går 900 elever.

Etter skoletid skal jeg hjelpe til med skoleidrett, og arrangere åpne idrettsarrangementer kalt ”Score 4 All” på forskjellige steder i samfunnet. Det er en velholdt multi-sportfacility her som SCORE bygget for en del år siden, hvor barn og ungdom samles og trener og bare spiller for gøy rundt kl. 4 hver dag. Kommer som regel ikke i gang skikkelig før halv 5…=)

I tillleg skal vi prøve å få ryddet og jevnet noen åpne områder for de som bor for langt fra fasiliteten, så vi kan drive med aktiviteter med dem også. Når jeg sier vi, så er det en god gjeng med ungdommer som jeg jobber sammen med, som også er med i ”Cup of Heroes” – et annet SCORE Program.

Vil bare si at jeg har det veldig bra her, men lengter selvfølgelig også hjem iblant og savner dere alle masse… Hvis noen har sjangs til å komme på besøk så må dere ikke nøle, Sør-Afrika er fantastisk, og Dyssels ligger bare 45-60 min fra kysten hvor det er utrolig masse ting å finne på =)

Thats all for now folks, kjekt hvis dere legger igjen en kommentar så jeg vet hvem som leser dette =)

Sien jou later, Line

Hei hei!

Her kommer bare en liten sak, er på vei ut døren, til nærmeste storby, Oudtshoorn, med mommy for å handle, skal prøve å lage litt mat her idag... Transporten fungerer på den måten at man kjører rundt i byen og plukker opp folk til man har stuet en maxitaxi og alle betaler 12 Rand hver.

Igår var det Matric Day her i Dysselsdorp, det vl si at alle avgangselvene ved High School tar på seg den beste finstasen og drar på et slags ball.. Først blir de hyllet oppe ved den lokale samlingsplassen i Dysselsdorp, tror halve byen var samlet der igår. Da kommer de kjørende i par i flotte bile og blir sluppet av akkurat som kjendiser og småløper eller spankulerer alt etter som, forbi folkmengdene som hoier og tar bilder :) Så drar de videre til Oudsthoorn på afterparty.

Happy tilskuere

Nabojenta Megean på vei til festen

Antisipasjon

Hei! Nå er det like før jeg drar til Dysseldorp. Ganske spent!

Vet lite om familie, forhold, hva jeg skal gjøre - og i det hele tatt, men har en 5 timer lang kjøretur sammen med Mandla - min hallgalne koordinator, foran meg imorgen, så får nok vite litt mer da.

(Pekefingrene ble også med til Sør-Afrika: Her på flyplassen i Joburg. Flyet var selvfølgelig forsinket, viss du lurte. )

Idag har vi flydd ja, tilbake til Cape Town, og jeg satt på flyet sammen med en stille sørafrikaner på rundt 30 (?) som skal være frivillig her i Cape Town. Fant ut senere at det var første gang han tok fly... fikk nemlig lurt ham med på å spise meksikansk, noe som også var en ny opplevelse og falt sånn midt på treet i smak. Men mette og fornøyde ble vi hvertfall begge.

Vi bor på et backpackersted i en bydel av Cape Town som heter Observatory, virker som et student/bohem strøk, og ganske trygt. Følte meg alikevel ikke helt komfortabel da jeg tok en liten tur aene rundt nabolaget litt tidligere.. Huset er uansett noe for seg selv, veldig sjarmerende og koselig, selv om vertinnen har tre svære hunder og er over gjennomsnittet begeistret for frosker!

Kjøkkenet:

Liker dette rommet litt bedre;

enn dette;

Bestemte meg for å vaske klær den forrige backpackerplassen vi var, (bildet over, økj, teppene lukta ho*) men til stor frustrasjon var ikke klærne tørre da vi måtte dra. Så det nye rommet mitt for natten er nå kombi sove/tørkerom.

Frokosten min idag =) Fant til stor begeistring activia på Pick n' Pay, samt Finn Crisp.

Mitt Afrika?

Dysseldorp

Heiter staden eg skal vere dei neste 10 månadane av livet. Dysseldorp (deizeldårp) er ein township og ligg i Western Cape-provinsen, og det er i bunn og grunn alt eg veit.

Vår provins-leiar er ikkje her for augenblinken, så må smørja meg med tålmod fram til mondag, når me skal ha "drop-off" i community, og endelig får treffa denne karen og få litt meir info. Dei fleste andre fekk veta ein del igår om korleis dei skulle bu, korleis communityen såg ut osv, mens me frå Western Cape sat der og stura. Blei litt lei meg då. Men no er me opp på topp igjen.
Idag spelte me fotballkamp, Europa mot Afrika - spinnvillt.

Tidsbegrep, apar og busstur

Etter ein 24 timar lang busstur frå helvete frå Cape Town/Paarl til Johannesburg/Pretoria, er me no på ein aude aude plass, på eit nytt kristent senter, kallt YFC - Cyara Youth for Christ. Ein time (sånn ca, komme an på trafikk) utanfor Pretoria. Me har no begynt (vore her sidan tirsdag) på Specific Orientation, for alle som skal arbeida i Sør-Afrika.

Klokka er no 16.09. Sessionen skal begynne 16.00. Her har me dei pliktoppfyllande oppmøtte, mr. Hodny og Joyful Janet (og sjølvsagt underteikna som tek bilete). Som dei fleste veit, har eg ikkje akkurat ei plettfri fortid når det gjeld å koma på tida, men her nere...



I bakgrunnen kan du skimta alle teikningane me har laga om korleis me trur host-familyen vår kjem til å verta. I SCORE likar dei flipchart-paper og sticky-notes. Rommet heiter "the shed", og på blikktaket spring det apar og bavianar og bråkar og styrar.



SCORE er forresten organisasjonen me skal jobba med/for her.



Det kjem meir..!

Eg merkar forresten at denne bloggen var eit litt ambisiøst prosjekt frå mi side, og at nynorsken ikkje lenger er kva han ein gong var...
Kyss, klapp og klem

Kurs kurs kurs

Befinner oss for tiden paa kurs i Paarl, utenfor Cape Town. Det er steikje KALDT, kaldere inne enn ute, og vi er desverre stort sett innendoers. Vi er kun ute en halvtime kl. 07.00 om morgenen, da har vi Fraction Action, altsaa morgengym. Da er det selvfoelgelig moerkt og kaldt ute ogsaa. Forstaar ikke alltid tankegangen til folka her nere :p Dagene gaar med til mye "what did you feel, what did you see osv... Veeeldig lange dager, og denne jenta maa innromme at det kan vaere ganske vanskelig aa holde seg vaaken i timen til tider.
Har vaert aa sett i et "community" kallt "Las Vegas" (alle i det omraadet hadde navn fra amerikanske byer), litt blandede foelelser rundt det. Ellers har vi egentlig ikke faatt vaert saa mye lenger borte fra Manyano Centre (methodist drevet senter hvor vi bor og har kurs), utenom noen gaaturer til Paarl sentrum og noen interessante kvelder paa den lokale puben Crown Bar =)
Ellers gaar det fint, bor paa rom med en kjekk jente fra Sor-Afrika og spiser og satser paa at Fraction Action holder meg i form. Gjengen med frivillige finst det ikke ord for, og vi har det enormt goy ilag. Thats all for now folks, maa tilbake til lunsj. (vi faar 3 maaltid til dagen. samtlige varme. DIGG).
Klem Line

Forberedelser

Hei igjen! Takk for kommentarer det var kjekt =)

Det nærmer seg avreise ja, med stormskritt, og det er ikke bare bare å reise til Sør-Afrika et år kan dere tro. Idag har jeg fått ordnet mye, og det var en lettelse.
Da jeg ringte fastlegen for å bestille time til helsesjekk (attest) for en liten stund siden, viste det seg at der var det nesten fire uker ventetid... nesten 1 MÅNED! Jeg kunne få time 9. juni, men da alle papirer skal være inne hos NIF innen 1.juni var dette lite aktuelt... Så da ble det Forusaktten idag og 840 kr i konsultasjon istedet. Så til hillevåg, 200 kr i røntgen, så opp til SUS og få underskrift av radiolog... Nuja. God følelse når ting ordner seg! Nå er altså ståa sånn:

Helseattest: check!
Røntgen av lunger: check!

Så nå venter jeg bare i spenning på fødselsattest på engelsk fra folkeregisteret i posten, og politiattest... Håper de kommer snart.

Så må jeg fylle ut en visumsøknad, et skjema til NAV og sende inn passet mitt, + 2 passbilder utenom. Jarru!

Når det gjelder vaksiner er jeg godt igang, har vært to ganger og skal en siste i juni for siste stikkerunde, påfyll av Hepatitt og et par til. Her får jeg dekket utgifter inntil 2500,- så det er jo veldig fint!

Med alt dette "styret" har det blitt heller lite eksamenslesing idag, men nå får jeg sette meg ned et par timer med intensivt idrett & samfunn. Vil nå se ja.

Klem fra Line!

51. dager igjen!

Hei!

Nå har jeg anskaffet blogg. Juhu!

Noen av dere vet at jeg har hatt en før, og at jeg ikke er veldig flink til å blogge, og da spesielt dårlig på å oppdatere den.

Så nå tenkte jeg å komme igang litt tidlig, få inn rutiner vet du. Tenkte å ikke legge lista så høyt når det gjaldt innleggene, sånn til å begynne med, da blir det fort ikke mange oppdateringene... Gi for all del beskjed hvis du finner noe støtende eller drepende kjedelig, men siden jeg for det meste skal skrive om mine opplevelser i og forberedelser til Sør-Afrika håper jeg jo ikke det vil bli det, da.

De fleste jeg har snakket med til nå vært veldig nysjerrige på hva det er jeg skal ta til med om snaue to måneder, noe jeg synes er veldig kjekt, og her skal jeg prøve å forklare litt mer om Idrettens Fredskorps, og få utløp for en del egne tankesprell og lignende i forbindelse med "oppdraget". Det er ganske mye jeg lurer på selv egentlig. Ikke så lett å forestille seg hva man drar til!

Har nettopp lest gjennom flere reisebrev fra nåværende fredskorpsere, (http://www.idrett.no/t2.aspx?p=68552) og jeg må bare si: JEG GLEDER MEG!

Klem fra Line